Sylfest Lomheim og Finn-Erik Vinje hevder att NRK må fremme et ”riksgyldig standardspråk”. Jeg er helt enig, men hvis man ønsker et inklurende samfunn der innvandrere kan lære seg norsk, det er ikke nok kun å svekke idiolektbruk. Hva er en idiolekt? Det er et individuelt måte å bruke dialekter. Å være mer akkurat, problemet for utlenninger med norsk eller med norske språkene er forskjellen mellom talespråk og skriftspråkene, ikke idiolektene, selv om idiolektene gjør hørforståelse mer vanskelig. Forskjellen mellom tale og skriftspråk former en betydelig terskel for å kunne lære seg feilfritt og konsekvent skriftspråk, noe som kreves i akademiske og offentlige arbeidsmarknadene.
Språket er selvfølgelig et middel for selvuttrykk – liksom man pleier å tenke i Norge - men det er også et middel for kommunikasjon. I kommunikasjon, er gjensidig forståelse viktig.
Et inkluderende arbeidsliv er det første og kanskje det viktigste skrittet mot et inklurende samfunn, og der har språkferdigheter en nøkkelposisjon. Hvis det er slik at bare postbud og drosjesjåfør er aktuelle som jobb tilmed for en elitutlending – en universitetsutdannet nordisk statsborger – man kan vel hevde at norsk arbeidsliv er segregert. Det må man motkjempe gjennom å forstå språket først og fremst som en kommunikasjonsmiddel, gjennom å sikte på et standardspråk, ikke gjennom å oppmuntre idiolekter. Hvis man ønsker et mer inkluderende samfunn – noe som er menneskelig og samfunnsøkonomisk lurt - det må også reflekteres i språk-, utdannings- og innvandringspolitikken.
Ei kommentteja:
Lähetä kommentti